Osten Banon ble til i landsbyen Banon som ligger inneklemt mellom Mont Ventoux og Montagne de Lure i Provence. Det sies at den romerske keiser Antonin Pius forspiste seg slik på denne osten at han døde. I middelalderen lignet Banon på en Tomme-ost og var dekket med vinblader. Det var senere når vingårdene ble angrepet av vinlus at man begynte å pakke inn ostene i kastanjeblader. I tillegg til å gi Banon sin karakteristiske smak, beskytter også kastanjebladene osten mot insekter og forlenger derved holdbarheten på osten. Mindre klissete enn vinblader, ble kastanjeblader den nye normen i det nittende århundre. Banon av kumelk fantes tidligere, men er nå forsvunnet og det lages kun Banon på geitemelk fra geiterasene Provencal, Rove og Alpine.
Banon presenteres alltid foldet inn i kastanjeblader som holdes på plass av raffiabånd. Under bladene har osten en kremfarget skorpe og en myk og delikat kjerne. Den skal ha en myk kjerne og jordlig aroma. Tanninene fra kastanjebladene og den sofistikerte smaken av geitost harmonerer godt sammen og gir Banon sin unike karakter. Osten fåes vår, sommer og høst. Og den fikk AOC-betegnelse i 2003.
Server med fruktbrød og moden pære.
Oppbevares i kjøleskap pakket inn i kastanjebladene. Tempereres en halv time før servering.
Banon passer godt med vin fra Sør-Frankrike. Prøv med en hvit Côtes-de-provence når den er myk. Når den er litt fastere og fyldigere parer den godt med rødviner fra sørøstlige Frankrike, som en Coteaux-d`Aix-en-Provence eller en fyldigere hvitvin som Saint-Joseph.
Den osten som minner mest om Banon er Picodon fra Rhône-Alpes.
